På ville Veier i Rukum(del 2)/Cracy roadtrips in Rukum

Etter to netter i Rukum gikk veien tilbake til Nepalgunsj med bil. Ikke uten problem denne gangen heller. Bilen trengte reparasjon før vi la ut på tur, og en mer erfaren sjåfør og bilrepartør kom den dagen vi skulle reise. Han fikset bilen og klokka 17.00 var den klar til avgang. Denne dagen var det Bandh( det vil si at kjøretøy ikke er tillat på veiene) i området rundt Nepalgunsj, så det var den andre grunnen til at vi kjørte på ettermiddagen. Det føltes noe bedre å ha en erfaren sjåfør på de kronglete og hompete veiene. Vi måtte imidlertid stoppe mange ganger for å kjøle ned en overopphetet motor. Etter å ha kommet over halveis stoppet bilen midt i jungelen av alle steder. Det viste seg at bilen var tom for bensin. Sjåførene pumpet tanken, og etter å ha forsøkt gjentatte ganger, kom vi oss videre på den så og si tomme tanken. 10 kilometer fra Nepalgunsj stoppet bilen igjen, og denne gangen var det full stopp. Heldigvis for oss kom det en lastebil som en i staben sammen med bagasjen vår, haiket med. Vi andre ble etter tur tatt med på motorsykkelen til en HDCS ansatt som bor i Nepalgunsj. I 3 tida på natta var vi fremme i Nepalgunsj, hvor vi tilbrakte resten av natta.Dagen etter dro vi (noen av oss) med ett svært forsinket fly (5 timer forsinket) tilbake til Kathmandu. De to som hadde dratt med ett tidligere fly, var heldigst trodde vi, men det viste seg at de hadde opplevd kraftig turbulens, så kanskje var det verdt noen timers forsinkelse å slippe å oppleve det. Turen var i allefall mer en spennende nok uten det:)

The roadtrip back to Nepalgunsj we also experienced some action. After two nights in rukum it was time to leave. The car was fixed and good to go, and we had a new and more experienced driver. However we didn't start driving before 5.30 pm, because of the time needed to fix the car, and because of Bandh in the area of Nepalgunsj. (Bandh means that people can't drive on the roads, but this doesn't apply during the night)We had to stop a couple of times because the engine got overheated. In the middle of the night (01.00) the car stopped again, but this time in the middle of the jungle. And the reason... The car had run out of gas... The drivers managed to pump the tank, and after several attempts we continued our ride. About ten kilometers from Nepalgunsj the car had it's final breakdown. A truck just came by, it was just about the best timing, and one of the staff got a ride with all our luggage to Nepalgunsj. One of HDCS's staff in Nepalgunsj, came and drove the rest of us to Nepalgunsj. It was aproxomatly 3 am in the night when we arrived there. After a short sleep, we went to the airport, where some of us had a flight that was 5 hours delayed. The others left much sooner, but experienced quite a lot of turbulence. So maybe our delayed flight was the best offer anyway.. We had definitely experienced enough action on our trip as it was:)

På ville veier i Rukum(del 1)/ Cracy roadtrips in Rukum(part 1)

For godt over to uker siden var jeg på tur til mer avsidesliggende strøk vest i Nepal. Planen var egentlig å ta ett direkte fly til Chaurajahari i Rukum der HDCS har et sykehus og ABBS har to i staben som jobber. Jeg dro dit for å få greie på hva som skjer med ABBS prosjektet der ute. Reisen gikk ikke som planlagt, noe man må regne med her i Nepal. Direkteflyet ble først utsatt fra søndag til mandag, og så ble det kansellert. I steden tok vi da fly på tirsdag til Nepalgunsj litt lengre sør for Chaurajahari. Klokka 12.00 kjørte vi derfra i en leid bil med sjåfør ut på en tur som angivelig skulle ta 7-8 timer derifra til Chaurajahari. Den første biten av kjøreturen var på fine veier, men så ble det dårligere og dårligere veier. Dekket av asfalt ble skiftet ut med steinete veier, og noen steder sand, jordveier. Sandveien hadde noen steder så dype spor at det var vanskelig for sjåføren vår å manøvrere bilen vår. Vi fikk også greie på at han bare hadde kjørt denne veien en gang før.. Så etter ca 5 timers kjøretur stod vi fast i sanda...

Two weeks ago I went to Rukum with a group from the HDCS office. My purpose for going there was to see the ABBS project witch is run by two of ABBS' staff. The office of this program is close to the hospital in Chaujahari in Rukum that also is run by HDCS. We were supposed to go directly by plane, but since our plane got delayed and then cancelled, we had to change our plans. We went by plane to Nepalgunsj, farther south from Chaurajahari, and from there we went by car on the road to chaurajahari. It was supposed to take approximately 7-8 hours. However, after a few hours the road was no longer paved, it got more and more winding around the steep hills. Some places it was rocky and other places it was lots and lots of sand. Our driver wasn't the most experienced so after ca 5 hours drive we got stuck in the sand...


Her står bilen vår fast. The place where our car got stuck.


For å få bilen løs, prøvde vi å finne steiner til å gi bilen bedre gripetak. Her er SP sir (fungerende leder for HDCS) på leting etter stein i den bratte skråninga rett ved stedet der bilen stod fast . Here is SPsir, looking for stones in the steep hillside to help the car get a grip on the road again.


Sanda var myk og man sank godt ned i den. Her er beina mine. Da jeg la hele vekta mi på sank jeg ned til sanda nådde meg halveis opp på leggen. This is the sand we got stuck in. My feet went even deeper than this when I got out of the car.


Det kom til og med en busslast som kom med sine formeninger, og prøvde å løfte bilen. Vi skubbet og skubbet. Busslasten dro. Det var nå blitt mørkt. Understellet på bilen stod fast på midten av veien, som var mer hardpakket sand. Her er Mona som jobber på kontoret i god gang med å løsne bilen. Etter 2 timer fastlåst kom vi oss omsider videre. Takk og lov. Everything was done to get us out of the pit. Even a bussload stopped by and people tried to lift the car. Finally after digging under the car, where it was stuck to the road, on the picture Mona, who didn't give in until we finally managed after two hours to get loose and continue the dangerous trip.

Turen var ennå ikke slutt. Kjøring på sandveien, er omtrent som å kjøre i sørpe på is, og med så svingete veier med stup på siden, var det særs skummelt. Vi sang derfor lovsanger for full hals og ba om at vi måtte komme velberget frem. Klokka 22.40 kom vi endelig fram til bestemmelses stedet etter å ha gått det siste stykket til fots fordi bilen ikke klarte den siste bakken med den tunge lasten. Takk Gud for at vi kom helskinnet fram! En ting er iallefall sikkert, her i Nepal er det mye gratis action.

However we still had to drive on the winding road, in the steep hills, and now it was dark. We were singing worshipsongs and praying that we would reach the hospital alive and well. 22.40(almost 11 pm) we finally reached Chaurajahari. Thanks to God, we didn't die.. one thing is sure here in Nepal, that if your go travelling you will get a lot of free action, not only the ride, but most likely a cracy ride...