Tiden siden jeg kom tilbake fra Nepal har flydd, og noen ganger er det som om jeg ikke har fått landet helt i Norge igjen. Det er ganger da jeg savner Nepal, men stort sett synes jeg det er godt å være hjemme igjen i Norge. Jeg kom tilbake til Norge i Desember 2011 og siden det har mye skjedd. Jeg ble gift i Peru med Rafael, og vi var så velsigna med at vi fikk raskt og positivt svar på familiegjenforeningssøknaden slik at han kunne komme til Norge i god tid før Sara Emilie ble født. Jeg har hatt permisjon og den tiden gikk veldig fort. Nå er jeg tilbake på jobb for normisjon, omplassert til region møre. Rafael, Sara Emilie og jeg har bosatt oss i vestnesbukta, en fergetur fra Molde der jeg har kontor. Denne våren er Rafael hjemme med Sara Emilie mens jeg jobber. Det har vært godt å komme tilbake i jobb, spesielt siden jeg har fått så mange kjekke arbeidsoppgaver her i regionen. Blant annet har jeg vært omkring til flere misjonsforeninger og fortalt om tiden i Nepal, arbeidet på ABBS, og gitt oppdateringer på hva som foregår nå. Det kjennes godt å kunne få formidle det jeg har fått vært med på og få snakke om Nepal til interesserte tilhørere:) Jeg er også svært heldig som får være med å være medleder for dansegruppen i Molde-fellesskapet som en del av jobben. Dansegruppa består av 8 flotte jenter i alderen 8-10 år. Så hjelper jeg også til med barnefellesskapet( dvs søndagsskolen), mens det er Storsamling (Gudstjeneste) i moldefellesskapet. Sist søndag hadde jeg ansvaret for å finne på noe kreativt. Resultatet ble som dere ser på bildet, hjerte med Johannes 3.16 rundt kanten, som barna pyntet med rødt silkepapir som de hadde krøllet sammen før de limte det på. De litt større barna fikk pynte bokser, som de kunne bruke til å putte ting som var av verdi for dem i. Ellers ble jeg også spurt om å ha tale på en Gudstjeneste i Norbyen menighet en søndag, en spennende utfordring, som jeg tydeligvis klarte fint, skal man dømme ut ifra at jeg fikk mye positiv tilbakemelding. Så alt i alt tror jeg ikke jeg har hatt en jobb jeg har likt bedre enn det jeg har nå. Da jeg skulle dra fra Nepal og i grunnen var ganske lei meg for det, var det ei som under ett bønemøte fikk noen ord til meg om at Gud nå skulle la meg få en jobb der jeg fikk drive med det jeg liker aller best. Gud har holdt ord, for jeg driver med ting jeg synes er veldig kjekke.
Gud er veldig god med meg!
