ABBS senteret i Baratpur (i Chitwan)/ The ABBS center in Baratpur

Omsider fikk jeg gjennomført besøk til ABBS senteret i Chitwan som ligger i en liten by som heter Baratpur sør i Nepal. Inntrykket av senteret var over alle forventninger. Fire flotte damer jobber ved senteret med 17 barn. Mange av barna har en utviklingshemming, mens andre har fysiske funksjonshemninger og noen har begge deler. Rommene er ikke store, men med de lilla veggene og godt humør hos de som jobber der er det bra stemning der. Personalet utnytter de ressursene de har, og full av omsorg hjelper barna med både trening og læring. De har til og med valgt å investere penger av egen lomme for å kjøpe utstyr til senteret. Det viser at det bryr seg om barna og senteret. Jobben deres er mer en bare jobb for dem, og de lager i det hele tatt en god atmosfære for barna å være i. I tillegg til å jobbe på senteret 5 dager i uka, er det 20 barn i distriktet som de drar på hjemmebesøk til hver søndag. Alt i alt gjør de en flott jobb med å vise Jesu kjærlighet til barn med spesielle behov!

Finally I got to visit the ABBS center in Chitwan which is situated in Baratpur, a small city in the southern part of Nepal. Here there are children with intellectual disabilities, physical disabilities and some with both. I was really impressed with the staff. They were really dedicated to the work they were doing, full of compasssion helping the kids with excercices and learning. They also go on homevisits to 20 children in the district. The teachers are doing a great job in showing Jesus love to these children!

Dåp/ Baptism

For stund siden var det dåp i menigheten der jeg går. Det var en fin og spesiell opplevelse. I de fleste kirker i Nepal er det voksendåp som er det rådende dåpssynet, men i menigheten der jeg går praktiseres barnedåp også. Pastoren har en presbytansk teologisk utdannings bakgrunn. Denne lørdagen var det 5 voksne og 2 barn som ble døpt. Det var de to barna til en mann som ble døpt denne dagen, og det var en spesiell opplevelse at både Far og barn ble døpt på samme dag.

A while ago I witnessed babtism in the church. The predominant view on babtism here in Nepal is babtism of grown-ups. But in the church I go to they actually do infantbabtisms. What was really special and toutching was that a father and his two children were babtised the same day.


De voksne dåpskandidatene før de blir døpt




Faren ble døpt først, deretter de to ungene hans. Her blir den minste døpt.

Bryllup/Weddings

Det første bryllupet jeg var i her i Nepal/The wedding where I didn't know the bride and the groom

Når man blir bedt i bryllup i Norge er det som regel fordi man kjenner brudeparet godt eller er i familie med brud eller brudgom. Slik er det derimot ikke i Nepal, her holder det at man kjenner en av de som skal gifte seg, at man er en kollega eller bare at man kjenner noen som kjenner en av de som skal gifte seg. Hittil har jeg vært i tre bryllup her i Nepal. Det første jeg gikk i kjente jeg ikke brudeparet i det hele tatt. Men Eldrid (som er ute for Himal Partner), kjente dem så vidt, og de sa hun kunne ta med seg noen venner slik at hun skulle være sikret mot å være alene. Det var ett hindubryllup, men vi var bare med på festen etterpå som viste seg å være ett stort etegilde, med mye god mat. Brudeparet satt på en forhøyning og tok imot gaver og gratulasjonssjal. Og så knipset man gjerne noen bilder av seg selv og brudeparet.

Bryllupsseremonien til SP og Arpana

Det andre bryllupet jeg har vært i her, var SP -fungerende sjef på HDCS- sitt bryllup og dette bryllupet var i desember. Det var rundt 300 inviterte. Dette var ett kristent bryllup, så seremonien minte mye om en amerikansk vielse. Etterpå vielsen hadde bruden skiftet antrekk fra hvit brudekjole til en tradisjonell Sari. Også denne gangen stod brudeparet på en forhøyning mens de tok imot gaver og gratulasjoner. Det er vanlig å gi sjal for å gratulere dem. Siden det er så mange gjester er det ett anretningsbord der man forsyner seg med mat. Så setter man seg hvor enn det er ledig, ikke noe bordsetting altså. Når man er forsynt, sier man adjø til brudeparet, og så går man. Med andre ord ikke like mye program som i ett norsk bryllup. Noe av det jeg syntes var skikkelig flott i dette bryllupet var at brudeparet så oppriktig lykkelige ut. I Nepal er det jo ikke så vanlig, man skal gjerne se ulykkelig ut på bryllupsdagen, for ofte er det jo arrangererte ekteskap, og spesielt for bruden er det hardt å skilles fra familien for å bo hos svigerfamilien. Men dette brudeparet - SP og Arpana - viste som sagt glede over å gifte seg med hverandre!

Lykkelig gift(Happily married)- SP and Arpana

For litt over to uker siden var jeg i mitt tredje bryllup. Denne gangen i et kristent Sherpabryllup. Kaleb og Nima Sherpa. De hadde på seg tradisjonelle Sherpaklær, og seremonien var en blanding av vestlig og tradisjonelle innslag. Ringutveksling på den ene siden, og etter at de ble erklært mann og kona, knytter ektemannen forkleet om den nyvordne kona si. Sherpakvinnene har nemlig ikke forkle på drakten sin før de har giftet seg. I dette bryllupet var det naturlig nok mange i flotte sherpadrakter. Karen Elise og jeg følte det nesten som 17. mai der vi satt og beundret alle draktene. Sherpadraktene minner jo litt om de norske bunadene. Etter seremonien var det som i de andre bryllupene sjalgratulasjoner til brudeparet var helt overlesset med hvite og gule sjal. Det var også matservering. I tillegg til vanlig dhalbhat var det også Sherpa suppe og tibetansk brød, som jeg synes er like godt som nan. Alt i alt til nå tre interessante og flotte bryllupsopplevelser i Nepal!

Fra Kaleb og Nima sitt bryllup - Sherpawedding

Weddings here in Nepal are quite different from what I'm used to in Norway. So far I've been to 3 weddings here in Kathmandu. Here you don't have to know the bride and groom to be in a wedding. It can be enough to know someone who knows them, like I did in the first wedding I went to. Or you get invited to your boss' wedding, that wouldn't happen in Norway unless you were really close friends with your boss. The third wedding I was in was Kalebs who owns a travelagency that I have used a coupple of times. The seremony of the second wedding was much like an american christian wedding. Kalebs wedding was more traditional, specially when it came to the dresses, they were wearing the traditional Sherpadress. The party is mainly about eating food and greeting the Bride and Groom. There are no other program like speches and it is much less formal than in Norway. So far I've been enjoying these three weddings here, and I'm guessing that I will attend more of them during my stay here!