Tilbake til hverdagen i Nepal:)

Man vet at man er tilbake i Nepal når:
...man får komplimenter om at man har blitt tykkere og hvitere(noe som er for meg ett spark i baken slik at jeg begynner å trene, selv om det var ment positivt)...
...taxier og annen transport er veldig billig...
...man hører nepali overalt og sakte men sikkert husker hvordan man skal snakke språket..
...det står en blomsterselger utenfor porten og selger blomster...
...det er stille i gatene klokka 21.00...
...man blir vekt av ringing med små klokker (hinduritual), røkelselukt, og hundebjeffing...
...man har noen som vasker klær og hus for seg igjen...
...man må gå til kontorer for å betale regningene i stedenfor å ta det over internett..
...man får kjøpt frukt og gønt på markedet og ikke på dagligvarebutikken..
...folk går rundt med paraply når det er sol. (Ja, jeg bruker også paraply når det er sol i Nepal;)Min særs søte grå paraply med prikker og rysjer)...
...folk går med dongeribukse selv om det er 30 grader og sol...

Da er jeg altså tilbake i Kathmandu og Nepal etter ett lengre opphold i Norge enn først planlagt, ettersom jeg ble syk rett før jeg skulle reise, og derfor utsatte reisen til Nepal noen uker. Det er litt rart å være tilbake, men det kjennes likevel ganske så hverdagslig. Dessuten er det fint å være tilbake i egen leilighet, og slippe å være på flyttefot. Har vært to dager på jobb nå, og det var noen smilende barnefjes som møtte meg på ABBS senteret, som jo alltid er en hyggelig velkomst. Så nå er jeg i gang igjen med hverdagsliglivet her i Kathmandu.