Lamjhung sykehus

Siste uken i november hadde jeg min første opplevelse med å jobbe på sykehus i Nepal. Jeg dro sammen med ett team av nepalesiske fysioterapeuter ut til Lamjhung sykehus. Første dagen brukte vi på å reise ut dit. Reisen tar cirka 6 timer, og vi ventet i 2 timer på minibussen i Kathmandu, så det ble en lang dag. Informasjonstrømmen går ikke alltid like fort, så det tok en tid før alle skjønte at jeg også var fysioterapeut. Hun som visste det, og som jeg hadde blitt litt kjent med på forhånd hadde ikke fortalt det videre. Men det ble oppklart, og jeg ble etterhvert kjent med gjengen.

Campen som ble holdt på sykehuset var i regi av ett medisinsk team fra Nederland med mange leger og to fysioterapeuter. Hovedfokuset var kvinner med fremfallen livmor, men mange andre kom for andre ting også. Pågangen var stor siden både operasjoner, undersøkelse og behandling var gratis under campen. To små rom ble brukt til fysiokonsultasjoner, og de to første dagene var det da litt i overkant mange fysioterapeuter i forhold til plass og antall pasienter. 5 av fysioterapeutene dro etter 2 dagen så da ble det litt bedre plass, og litt mer å gjøre på de av oss som var igjen. To nepalesere, ei fra det nederlanske teamet og meg hadde hendene fulle de to siste dagene jeg var der. Blant annet med å mobilisere kvinnene som hadde fått operasjon og gi dem veiledning og pusteøvelser. I tillegg kom alle mulige andre pasienter for å få gratis fysioterapi. Alt fra slag, et barn med ekstrem skoliose og ikke minst mange ryggpasienter. Kvinnene som kom fikk også med seg brosjyre om bekkenbunnsøvelser som forebygging. Jeg fikk også observere ved en av operasjonene, og det er utrolig å tenke på at den livmora de opererte vekk hadde båret fram 8 barn!
Etter å ha vært i Lamjhung i 5 dager dro jeg tilbake til Kathmandu sammen med de fra HDCS kontoret som også hadde vært der. To av de nepalesiske fysioterapeutene ble en uke til og den medisinske campen varte i tilsammen litt over to uker.

For meg var det ekstra kjekt å møte andre fysioterapeuter og være i ett team. Dessuten fikk jeg meg to nye venninner i de to fysiojentene. Kjekt å få noen hinduvenner også, siden de fleste jeg kjenner ellers er kristne. Vi har også truffet hverandre en gang nå nylig etter at alle var tilbake i Kathmandu.

I spend one week in a camp in Lamjhung hospital together with a team of physiotherapists. The camps target was to reach women with uterus prolaps, so as physios we did lots of pre- and post operational care. It was very interesting, and I became friends with the physio girls, and I've met them once after we got back to Kathmandu as well.