Religion og sånt...

Leste i dag i "vårt land" i dag at "I land med ei per capita inntekt på mindre enn 2.000 dollar seier 95 prosent at religion er viktig. For folk med inntekt over 25.000 dollar seier berre 47 prosent at religion er viktig."

Dette er noe jeg opplever konsekvensen av her i Nepal. Det er ikke bare hinduistene som er ringer med bjellene sine om morgenen og kvelden som minner meg om dette. Men også der på jobb starter dagen med morgenandakt, ettersom jeg jobber i en nepalsk kristen organisasjon. Barna på senteret både synger kristne sanger og ber til Gud. Mange av foreldrene til disse barna er hinduer, men de sender barna sine til ett dagsenter der barna får kristen påvirkning. Jeg har sett flere hinduer som har vært innom senteret og observert morgensamlingen til barna, men det virker som de synes det er en naturlig ting. Til sammenligning hender det også i norge at muslimske familier velger å sende sine barn til kristne skoler i steden for til statlige skoler der et ateistisk humanistisk menneskesyn er det mest dominerende livssynet. Det er nok lettere for muslimene å identifisere seg med noen som i det minste tror på en Gud. Reglion er rett og slett helt naturlig her i Nepal, i motsetning til i Norge der man blir stadig mer alergisk mot Gud. Å legge livet i Guds hender ligger så nært folks hverdag her. Kanskje er det sånn at når du har lite, så må du være avhengig av å stole på hjelp utenfra deg selv. Her tror jeg vi har mye å lære av Nepalesere og mennesker fra fattigere deler av verden. De har skjønt at det må være noe mer enn bare dette livet, for ellers er det jo så liten mening med livet slik det fortoner seg. Derfor er religon viktig for dem, det gir dem noe/noen å vende seg til. Da er det godt å tenke på at det er ikke bare de fattige som kan vende seg til Gud, men vi rike kan det også, selv om det ofte er vanskelig å komme seg gjennom nåløyet. Vi har så mye tro på oss selv at det blir vanskelig å tro på Gud. Her i Nepal blir jeg stadig minnet om min egen utilstrekkelighet og hvor skjørt livet er. Da kjenner jeg at det er godt for min egen del å vite at Gud er til å stole på, og at jeg kan vende meg til Ham både i smått og stort.

Lately I've been thinking about how important religion is to people here in Nepal, and I've just read in the newspaper from Norway(on net) that in rich countries many people don't consider religion important. Here in Nepal it is a natural thing to pray and to turn to God for help. I think we from rich countries have something to learn from them. Because even though we have what we need when it comes too the basics(food and so on), life is so fragile and in the end we all need God to turn too. If there is no God and no life after death, what is there but nothingness, and where is the meaning to it all? So I am so thankful that God has showed me that He is alive and that he welcomes us when we turn to Him, no matter where we are and in every situation He is always there.